vær som liljene - opplev nuet

Snøklokkene er her! De ringer inn våren og forteller at en ny sommer er på vei. De fyller meg med fryd – noe åpner seg i bryster og jeg kjenner meg oppglødd. Jeg gleder meg over å være blandt dem som har snøklokker i hagen!

Snøklokkene hører til i liljefamilien. Liljene har det til felles at de lever i nuet – et sekund av gangen. De slikker sol og suger vann hvis de kan. De bruker ikke tid på grublerier og bekymringer omkring spørsmål som; «hva hvis…» De tar livet som det kommer.

glede er å finne i det bevisste nærværet - i nuet

Jesus oppfordret oss til å se på liljene på marken! Kirkegaard har tolket dette som en oppfordring til oppmerksomt nærvær i øyeblikket. Kroppen vår handler ofte på autopilot, og følger tankerekker på bakgrunn av våre erfaringer. Videre kan det vi har opplevd før gjøre oss bekymret for det som ligger forand. Dersom vi i stedet ønsker å kjenne på glede over å være til, kan det være en løsning å vende oppmerksomheten til nåtiden. Vi kan trene opp vår evne til å være selvnærværende. Det betyr ikke nødvendigvis at en vil kjenne på en intens fryd eller fravær av vonde følelser. Målet er å tåle seg selv og velge å være den som har følelser – uansett hvilke.

Grimstad filosofen; Grelland, har skrevet en bok om følelser. Der setter han opp glede og fortvilelse som to motpoler. Han ser på glede som et resultat av at vi ønsker å forholde oss til oss selv. Når vi opplever å få noe vi ønsker oss kjenner vi ofte en spontan fryd. Da er det lett å være selvnærværende og glad. Det er fantastisk å være den som har snøklokker i hagen, eller den som har splitter ny sykkel. Det er mindre hyggelig å være den som tråkker på liljene, eller kræsjer sykkelen. I vanskelige situasjoner ønsker vi noen ganger at det var mulig å synke gjennom jorden. Det er kipt å være den som ikke lykkes. Vi blir fortvilet.

fortvilelsen over å være meg

Jeg vil helst ikke være den som tåler så lite, som lett blir såret, sint, sjalu eller redd. Slike reaksjoner gjør meg ofte fortvilet, for de passer meg ikke. Når de ubehagelige følelsene av skam, sinne eller frykt dukker opp er det mindre fristende å være meg i min kropp. Da kan jeg gjerne mobilisere hele min viljestyrke til å bruker en masse energi på å vise hvor sterk jeg kan være – i stedet for å godta meg selv slik jeg er.

De fleste av oss har ubevisste strategier for å slippe å vedkjenne oss uønskede reaksjoner. For eksempel er det lettere å gjøre en viktig jobb eller skrolle på mobilen enn å kjenne etter hvorfor en er urolig. Når nervesystemet kjenner at noe er galt blir vi likevel primitive og redde. Reptilhjernen tar over og vi mister evnen til å tenke fornuftig eller kjenne på empati og medfølelse. Får å få kontroll over situasjonen er det et velkjent tips å ta en timeout. Tenke da gjerne på liljen og observer øyeblikket! Ved å sette ord på det vi ser, hører, smaker og lukter blir frontallappen aktivert. Observasjonene gir oss kontroll og oversikt slik at vi blir i stand til å ta bevisste handligsvalg. Dersom observasjonen av omgivelsene forteller oss at vi er trygge, kan vi etterhvert utforske hva følelsene prøver å formidle og utøve selvmedfølelse.

Kroppens reaksjon på fortvilelse

Fortvilelsen er den destruktive motsatsen til glede. Det er forferdelig slitsomt å sloss mot egne instinkter. Fortvilelsen er smertefull og selvutslettende. På slep følger ofte maktesløshet og følelsen av å være fanget i egen kropp. For meg har det vært nyttig å lære om de fysiske signalene som forteller meg at jeg er fortvilet. Da kan jeg gjennkjenne følelse og bli minnet om at det er tid for å ta imot litt omsorg.

Fortvilelsen gjør kroppene våre anspente. Fort-vi-lelsen inneholder ordet vi som betyr to. Følelsen medfører en spalting fordi jeg tvinges til å være meg selv, samtidig som jeg forsøker å rive meg løs fra det som skjer inni meg. Den indre spenningen gjør at musklene motarbeider hverandre. Hvilke muskler vi aktiverer er indivuduelt. Noen strammer muskler i ansiktet. De biter tenner, rynker pannen eller øyemuskelaturen. Høyre og venstre side kan noen ganger oppføres seg ulikt. Da kan vi får dårlig koordinasjon og kanskje glippe det vi holder i. Andre mister stemmen eller bli andpustne. Uansett spenning – fortvilelse er utmattede!

nåde

Er du fortvilet over deg selv eller din fortvilelse? Da kan det høres lurt ut å være villig til å forandre seg. Dessverre kan dette prosjektet innebære en konstant krig mot seg selv og den en faktisk er. Å forandre seg selv til det bedre er kanskje ikke mulig uten å først gå veien om nåde. Jeg har trengt en stor dose fravær av dom fra andre for å akseptere meg selv. Det har lært meg å utøve selvmedfølelse i stedet for kritikk. Likevel finner jeg meg selv stadig i en ny kamp. Nå har jeg innsett at sånn er livet. For selv om jeg mener å ha akseptert en hel del, så oppdager jeg stadig noe nytt jeg blir fortvilet over. Ofte hjelper det å legge hånden på mitt eget bryst og vedkjenne meg at nå har jeg det kipt. Andre ganger ringer jeg en venn eller tenker på hva vedkommende ville sagt meg. Når etterpåklokskapen hamrer løs hjelper det å minnes min bestemors medfølende ord: «Du må huske på det. At da du gjorde det du gjorde – så trodde du det var til det beste!»

å være selvnærværende og selvmedfølende

Bevisst observasjon av det som skjer inni og rundt oss gjør oss nærværende. Dersom vi beskriver det vi registrerer med sansene kobler vi følelsene med bevisstheten. Dette gir oss en opplevelse av kontroll og tilstedeværelse i øyeblikket. Mange trener på dette hver dag. Det kan en gjøre med å kjenne etter hvordan en kjenner stolen en sitter på. Hvordan kjennes den ut? Kjenner du at den bærer deg? Hvordan er nå pusten din? Hva er det neste du oppdager? Videre kan du utforske de andre sansene. Finn gjerne noe du liker å se på. For eksempel ser jeg gjerne på snøklokkene som er hvite og grønne. De gir meg en følelse av letthet og fri pust. Jeg hører fuglene kvitre, lukter mosen i plenen og smaker på blåbærene. Samtidig kjenner jeg hvordan det påvirker pusten, musklene og de indre spenningene.

Nærvær med de fysiske omgivelsene kan hjelpe oss å feste oppmerksomhetene mot det trygge og holbare rundt oss. Dersom vi i møte med sterke emosjoner opplever en følelsesmessig smerte, er det også en mulighet å praktisere selvmedfølelse. Da kan vi for eksempel ta utgangspunkt i hva Neff kaller ettertenksom selvmedfølelse. Det starter med at du registrer at du har en sterk følelse. Du skal så bruke litt tid på å tolke signalene følelsen gir, men ikke dvele for lenge ved den. Videre er det viktig at du minner deg selv om at du ikke er alene om å ha det slik. Til sist skal du si noe vennlig til deg selv. For eksempel: «Jeg ønsker å møte meg selv med aksept. Jeg trenger ikke å dømme meg selv for det jeg føler nå.» «Jeg ønsker å føle meg trygg,» eller «Jeg ønsker ikke å kveles av skammen – jeg ønsker å tro at jeg er elskbar selv om jeg mislykkes.»

sannheten setter oss fri

Mange av oss ønsker å være perfekte, slik som Gud. Vi ønsker å tåle alt og gi ubetinget kjærlighet til alle andre. Å være menneske innebærer derimot at en er sårbar, begrenset og avhengig av andre. Denne sannheten kan sette oss fri. Fri til å være oss selv og glede oss over å være den som har følelser – bredfulle av viktig informasjon. Forandringen kommer i det en blir nysgjerrig på følelsene som dukker opp og tegnene de gir. Det betyr ikke nødvendigvis at en er fornøyd med alt en har gjort, men en tør å se på det å ta ansvar for det. Freden kommer i det vi aksepterer nye sider ved oss selv. Da gir spenningen slipp.
Brown har forsket på hva som gjør at mennesker oppleves romslige og robuste. Hun har funnet at de er helhjertede. De har aksptert sin begrensning og evner å være i kontakt med seg selv også når de tabber seg ut. Å gå i terapi handler om å bli glad i seg selv, slik at en finner en vei ut av fortvilelsen. Selvaksept og selvmedfølelse er lettere å praktisere dersom en annen har gitt utrykk for at en er elskverdig, også når en kjenner på skam, sinne eller hat. Aksept er fravær av en vurderende holdning. En kan ofte oppleve frihet til å være seg når en er sammen med helhjertede mennesker. De verdsetter ærlighet og liker at andre gir utrykk for hva de føler og tenker.

Påske = Frihet til å være uperfekt

Påske betyr å gå forbi. Budskapet handler om at Jesus ser forbi våre feiltrinn. Han har satt oss fri til å være et elskverdig men uperfekt menneske. Han elsker oss slik vi er, og ønsker at vi skal glede oss over oss selv, sammen med ham. Jeg har lest at Han er som en kjærlig Far. Den sannheten gjør at jeg kan forestille meg beundringen i det milde blikket hans. Når hans åsyn lyser mot meg og mitt indre mørke kan jeg våge å elske meg selv litt mer. Hans akept gjør at jeg kan vedkjenne meg hvem jeg er. Til tross for det skammelige; vårt hat, vår egoisme eller grandiositet møter Gud oss med en ikke dømmende holdning. Han har satt oss fri til å være hele, bruke våre sanser og glede oss over livet i nuet!

Denne påsken har jeg tenkt å være så ærlig jeg kan om hva jeg ønsker og trenger. Det betyr ikke at jeg bare skal tenke på meg selv, det vil jeg jo ikke. Jeg vil bare være et godt forbilde som tar ansvar for egne behov. Da slipper familien å lukte seg til hva jeg trenger. Jeg håper de kan sette ord på hva de ønsker seg de også. Mine behov har jeg samlet i en liste. Jeg vet om en del ting som gjør meg godt – som gir ny energi. Aller mest gleder jeg meg til å sitte på hytta og kikke opp på den mektige fjellveggen bak hengekøya. Den minner meg om at jeg kan være menneske. Jeg trenger ikke være den største og sterkeste som utholder alt. God påske!
Share on facebook

om heledeg

Heledeg tilbyr kurs og samtaler ved Bergithe Torp Bø lokalisert i Samtalesenteret ved Gjestebrygga i Grimstad.
Kilder:

Bibelen; Matteus 6.25-33

Hans Herlof Grelland, (2020) Om følelsene. Fagbokforlaget: Bergen

Søren Kirkegaard (2006a) Liljene paa Marken og Fuglen under Himlen. Søren Kierkegaards Skrifter 11. København: Gads forlag (reprint av orginal fra 1847)

Lane Pedersena)(2017) Dialectical Behavior Therapy. USA; Pesing Publishing Media

Brené Brown (2019) Uperfekt. Våg å vise hvem du er. Trondhjem: Cappelen Damm

Kristine D. Neff (2011) Self-compassion: Stop beating yourself up and leave insecurity behind. New Tourk: Silliam Morrow.