vær som liljene - opplev nuet

I dag er det vår og det kryr av sarte små snøklokker, årets første lilje titter frem. Om ikke lenge visner de, og nye blomster titter frem. Men i dag blomstrer snøklokkene. De tar et sekund av gangen. De slikker sol og suger vann hvis de kan. De bruker ikke tid på grublerier og bekymringer omkring spørsmål som; «hva hvis…» De tar livet som det kommer.

glede er å finne i bevisst tilstedeværelse - i nuet

Erfaringer har lært oss at det kan være lurt å bekymre seg og være føre var. Men, hvis vi alltid bekymrer oss mister vi bakkekontakten. Vi mister øyeblikket, nåtiden og gleden. Jesus oppfortret oss til å bli som liljene. Han mente å oppfordre oss til å være nærværende og bevisst tilstede trodde Kirkegaard. Jeg har nylig lest en bok av Grelland om følelser, og ble inspirert av hans betraktninger om at glede finnes i selvnærværet, i selvaksepten og tilstedeværelsen i nåtid. Glede er ikke alltid en frydefull følelse, men det er en opplevelse av å være til og kjenne at en lever.

Grelland ser på glede som et resultat av at vi ønsker å forholde oss til oss selv. Motstykket er fortvilelse; at en ikke ønsker å være den en er. Det finnes situasjoner hvor det er fantastisk deilig å være meg. Men når de mer krevende følelsene trenger seg på og jeg mislykkes, da kan jeg ofte ønske meg langt bort. De gjør meg fortvilet.

Kroppens reaksjon på fortvilelse

Når vi er fort-vi-let blir korppene våre anspente. Ordet inneholder vi som betyr to. Det indikerer en spaltning fordi en viss situasjon tvinger meg til å være meg selv samtidig som jeg forsøker å rive meg løs fra det som skjer inni meg. Den indre spenningen gjør at musklene motarbeider hverandre. Noen strammer muskler i ansiktet. De biter tenner, rynker pannen eller øyemuskelaturen. Høyre og venstre side kan noen ganger oppføres seg ulikt. Da kan vi får dårlig koordinasjon og kanskje glipp det vi holder i. Andre mister stemmen. Kroppene våre reagerer ulikt, men vi vil alle oppleve at fortvilelse er utmattede! Fortvilelsen er smertefull og selvutslettende. Når en først er fortvilet kan en lett kjenne seg maktesløshet og fanget i egen kropp.

bruk av sanser i nåtid gjør oss mer tilstede

Det er veldig vanlig å flykte fra ubehagelige følelser og vanskelig situasjoner. På mange måter syntes jeg det høres smart ut også. Men for de fleste er det ikke en gjennomtenkt løsning, men en automatisk forsvarmekanisme. Mange aner ikke hvorfor de er aktivert, men de kjenner en indre uro. Når vi er stresset, det vil si at vi engster oss for noe produserer kroppen adrenalin. Vi kjenner derfor på en idre uro, men forstår ofte ikke hva det er. Mange bruker energien til å skrolle på mobilen eller fyller dagen med viktige arbeidsoppdrag. Når vår primitive fryktrespons er aktivert, mister vi noen ganger evnen til å tenke fornuftig eller kjenne på empati og medfølelse. Bevisst nærvær i nuet kan hjelpe oss å komble på frotnallappen og den emosjonelle hjernen. Vi kan gjenvinne kontrollen ved å bevisst bruke sansene til å obserervere hva vi føler og ser. På den måten kan vi gjenvinne kontroll over nervesystemet. Vi får tilbake evnen til å tenke rasjonellt og lytte til budskapet fra våre følelser.

selvaksept og nåde kurerer stress

Mange blir fortvilet når det går opp for dem at det er fanget av stress. De gjør det de kan for å endre på det og bli en bedre versjon av seg selv. Tanken om at en ikke er god nok som en er produserer mer angst, stress og fortvilelse. En går i garnet dersom en lokkes inn i kampen mot seg selv og den en faktisk er. Endring skjer først når en tar imot nåde; fravær av dom. Det vil si at en i stedet velger å akseptere seg selv og bli nysgjerrig på seg selv og det en føler i nåtid.

Jeg har trent på selvmedfølelse og aksept. Likevel finner jeg meg selv stadig i en ny kamp. Nå har jeg innsett at dette er en del av livet. For selv om jeg har akseptert en hel del tanker og følelser i meg selv, så oppdager jeg stadig noe nytt jeg blir fortvilet over. Da hjelper det mange ganger å legge hånden på mitt eget bryst og vedkjenne meg at nå har jeg det kipt. Jeg orienterer meg med sansene i nåtid, og oppdager ofte at det ikke er livstruende det jeg kjenner på. Hvis ikke det holder så ringer jeg en venn som kan komme med noen kloke ord som hjelper meg å få tilbake bakkekontakten. Andre ganger holder det å tenke på hva vedkommende ville sagt. Jeg minnes ofte min bestemors medfølende ord: «Du må huske på det. At da du gjorde det du gjorde – så trodde du det var til det beste!»

helhjertede mennesker

Det finnes mennesker som er mer helhjertede enn andre. Når en er sammen med slike mennesker kjenner en at en selv er fri til å være seg selv. De verdsetter ærlighet og liker at andre gir utrykk for hva de føler og tenker. Brown har forsket på slike mennesker; de helhjertede som oppleves romslige og robuste. Hun har funnet ut at disse folkene er helhertede fordi de har aksptert sin begrensning. De har det til felles at de evner å være i kontakt med seg selv også når de tabber seg ut. Ordet terapi handler om at noe skal heles. Å gå i terapi handler om å aktivt søke å bli glad i seg selv, slik at en slipper ut av fortvilelsens fangenskap. Selvaksept og selvmedfølelse er lettere å praktisere når et annet menneske har gitt utrykk for at en er elskverdig, også når en kjenner på skam, sinne eller hat. Aksept er fravær av en vurderende holdning.

sannheten om vår felles menneskelighet setter oss fri

Det er fint å ha idealer, og det er naturlig å ønske å være perfekt, tåle alt og gi ubetinget kjærlighet til alle. Men bare Gud er perfekt. Men når jeg tar imot nåden i min svakhet, da blir jeg romsligere og kjærligere og mer lik ham. Å være menneske innebærer derimot at en er sårbar, begrenset og avhengig av andre. Denne sannheten kan sette oss fri til å være oss selv. Det blir lettere å være seg selv når en i stedet for å skyve bort uønskede tanker og følelser blir nysgjerrig på dem. Det betyr ikke nødvendigvis at en er fornøyd med alt en har gjort, men en tør å se på det å ta ansvar for det. Freden kommer i stedet for fortvilelse og spenning i det vi tar imot nåden, aksepterer nye sider ved oss selv.

Påske = Frihet til å være uperfekt

Påske betyr å gå forbi. Budskapet handler om at Jesus ser forbi våre feiltrinn. Han har satt oss fri til å være et elskverdig men uperfekt menneske. Han elsker oss slik vi er, og ønsker at vi skal glede oss over oss selv, sammen med ham. Når hans åsyn lyser mot meg og mitt indre mørke kan jeg våge å elske meg selv litt mer.

om heledeg

Heledeg er et samtaletilbud ved Bergithe Torp Bø i Grimstad.

Les mer

Finn flere refleksjoner ved å følge linken.
Kilder:

Bibelen; Matteus 6.25-33

Hans Herlof Grelland, (2020) Om følelsene. Fagbokforlaget: Bergen

Søren Kirkegaard (2006a) Liljene paa Marken og Fuglen under Himlen. Søren Kierkegaards Skrifter 11. København: Gads forlag (reprint av orginal fra 1847)

Lane Pedersena)(2017) Dialectical Behavior Therapy. USA; Pesing Publishing Media

Brené Brown (2019) Uperfekt. Våg å vise hvem du er. Trondhjem: Cappelen Damm

Kristine D. Neff (2011) Self-compassion: Stop beating yourself up and leave insecurity behind. New Tourk: Silliam Morrow.