å finne roen
Når vi har mye stress i kroppen kan det noen ganger føles utrolig vanskelig å finne roen. Stresshormoner produseres når vi føler oss presset, truet eller vurdert. Det gir energi og handlingstrang. I små doser kan stress være behagelig, men kroppen og nervesystemet har en begrenset tåleevne for hvor lenge den orker å være aktivert. Derfor er det viktig å kunne regulere ned de indre spenningene.
Hvis vi føler at det er mange baller i luften kan det være utrolig vanskelig å finne roen. Det blir vanskelig å sove, en får kanskje dårlig koordinasjon, tankene går i spinn, en overdriver, krisemaksimerer og får kort lunte. Stress kan fysisk fornemmes ved en letthet i kroppen. Vi synker ikke ned i stolen når vi er under press. I stedet føler vi oss avkoblet fra kroppen og i mangel av bakkekontakt.
selvomsorg
Når noe blir for mye, for vanskelig, for travelt eller uoverkommelig er det vanlig å kjenne på frykt for å ikke være god nok. Når vi opplever indre uro og ubehag kan vi gi oss selv den samme omsorg som trøster små barn. For å regulere systemet kan vi møte oss selv med selvmedfølelse.
Begynn med å møte deg selv med en vennlig, nysgjerrig og ikke dømmende holdning. Vi trenger alle å bli elsket, rommet, forstått, møtt og båret når vi møter på skam, sorg og smerte. For å roe ned systemet kan vi gi oss selv alt det vi vet fungerer på små barn. Fysisk berøring, langsomme bevegelser, vugging, vennlige smil, rolige sanger, gode ord og god mat.
rist det av deg
Jeg snakker stadig med mennesker som forteller at de har problemer med å sitte stille. Noen våkner om natten med masse energi og lurer på hvordan de skal klare å finne roen.
Hvis den indre aktiveringen er veldig høy, kan det kan være nødvendig å fysisk riste det av seg. Det kan hjelpe å gå en rolig tur, hoppe litt mens en ristser løs, gjøre rolige tøye øvelser mens en tenker at en puste ut og gir slipp i musklene. Selv liker jeg ekstra godt å danse litt – finne en sang som passer humøret og la kroppen gå med musikken.
få gjenvinne bakkekontakten
I et sikringskap skal ha jording, en kanal der energien kan gå når det blir overspenning. Vi mennesker kan også jorde oss når vi kjenner oss energiske.
Når vi har mye stress i kroppen kan vi føle oss svevende og avkoblet fra kroppen vår. Ved å registrere kontakten vi har med det som bærer oss, kan vi gjenoppta kontakten med oss selv. Stresset i kroppen vil mange ganger roe seg i det vi hengir oss til tygndekraften og kjenner at vi blir båret. Ved å aktivt observere underlaget kan vi koble oss på oss selv og etterhvert registrere at hjernerytmen går ned og pusten blir roligere. «Når vi tar imot nåde i stedet får krav kan vi finne tilbake til oss selv.»
1) Sett deg i en stol med begge bena i bakken.
2) Fortell deg selv at det er lov å gi slipp på spenninger.
3) Observer hva du sanser: Er stolen varm eller kald? Hard eller myk? Er materialet glatt eller ruflete?
3) Beskriv nøyaktig hvor på kroppen stolen treffer deg.
4) Er det støtte i ryggen? Er stolen sterk nok til å bære deg?
å finne roen i et større bilde
Når vi kjenner oss små, uverdige eller overveldet av tanken på hvor vikitge våre handlinger er, kan det være godt å tro at det finnes noe som er større enn oss selv. Mange forteller at det er beroliggende å stå på en strand og ta inn hvor stor verden er gir ny energi. Kanskje fordi en i det store bildet ser at det som opplevdes stort og superviktig blir en dråpe i havet. Vi trenger å finne hvile i at det er noe større. Vi trenger å tro at vi blir båret for å finne roen. Noen tror på universet, vitenskapen eller godheten i mennesket. Andre finner hvile i å tro at det finnes en Gud som holder hele verden i sin hånd.
han som bærer
Hvis du har gode opplevelser med omsorgsfulle voksne kan du tenke tilbake på dem og reaktivere de gode følelsene du hadde i kroppen den gangen. Kanskje har du som barn opplevd å sitte og vugge å skuldrene til en som elsker deg? Hvis ikke kan du bruke din forestillingsevne til å se for deg at du får oppleve det du hadde trengt, eller trenger her og nå.
Noen ganger lukker jeg øynene og fornemmer at jeg sitter på skuldrene til min Han som Bærer. Jeg forestiller meg at mitt hjerte får en ressonans; en gjenklang i Hans. Så forestiller jeg meg at Han som bærer er umåtelig stolt over at jeg sitter der. Jeg kan la kroppen innta en litt vuggende rytme og oppleve at roen senker seg i sysetemet.
Kilder:
Modum Bad (2017) Tilbake til Nåtid. En manual for håndtering av traumereaksjoner. Oslo: Kopinor
Teo Van der Weele, (1995). From Shame To Peace – Counselling and Caring for the Sexually Abused. Dordrecht:Importantia Publishing Jesaja 46:4 «Jeg løfter, jeg bærer, jeg berger.» Sefanja 3.17 «Han jubler over deg med fryd».