fbpx
Hopp til innholdet

frihet til å velge

Har du noen gang kjent på frykten for å gå glipp av noe? Et ja til noe er et nei til noe annet. Å måtte velge gir ofte kvaler, høy puls og uro.

Vi har fri vilje, altså frihet til å velge hva vi vil gjøre. Men, med friheten følger et ansvar for hvordan vi handler og reagerer i ulike situasjoner. Valgmuligheter og bevisstheten om vår påvirkningskraft kan oppleves overveldende. Mange kan derfor kjenne det fristende til å unnvike ansvar. En kan innbille seg at en gjør som en gjør fordi andre sier og gjør sånn eller slik. Det krever styrke og mot å ta ledelsen i eget liv, sette tydelige grenser og stå ansvarlig for sine valg.

angst for skyld gjør oss blinde for vårt ansvar

Det sies at mennesker har en tendens til å hurtig konkludere med hvorfor ting er som de er, hvorfor de har valgt som de har valgt og gjort det de gjorde. De fleste har en tendens til å unnvike ofte ansvar, rettferdiggjøre egne handlinger men anklage andre for deres. Vi trenger å stå sammen om valgene og dele skylden med noen. Da Adam ble stilt ansvarlig for at han spiste forbudt frukt svarte han at det var Eva som gav det til ham. Psykologiske forsvarsmekanismer kan gjøre oss blinde for vår frie vilje og ansvaret det medfører.

ingen er sin egen lykkes smed

Vår identiet, våre handlinger og våre muligheter er et speil av våre omgivelser. Vår historie skapes i samspill med andre og de mulighetene samfunnet gir oss. Madsen har i boken «den terpaeutiske kultur» pekt på hvordan vi lever under et paradigme som sier at «enhver er sin egen lykke smed». Det er ikke sånn at en bare har seg selv å takke for at livet er blitt som det er blitt.

vi trenger støtte i våre valg

Noen felleskap gjør at vi føler vi kan stå støtt i våre valg, andre mennesker kan få oss til å føle oss usikre og små. Vi skaper hverandres verden. «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gjøre uten at han holder noget af dets liv i sin hånd» (1991:25-26). Når vi omgås mennesker påvirkes vi av det vi gjør eller ikke gjør. Vi er født med en sensitivitet for andres ønsker og behov. Det gjør at vi kan leve oss inn i den andres verden og møte vedkommende. Konflikter oppstår ofte i kjølevannet av at en ikke blir forstått. Når andre ikke er sensitive for våre behov vekkes kraftige følelser. Slik jeg ser det er vi skapt for fellesskap, vi trenger at noen står sammen med oss, ser behovene våre og validerer dem.

vi kan velge bort egne behov hvis vi erkjenner dem

Vi har alle rett til å bli sett og møtt. I samspill med andre kan være utrolig vanskelig å vite når det er riktig å gi avkall på egne behov eller kreve sin rett. Grensene utfordres dersom vi frykter avvisning eller kjenner oss mindreverdig. Det sies at det å våge å ta ansvar for hva en velger er frigjørende i slike situasjoner. En kan være tydelig ovenfor seg selv om hva en ønsker, trenger og vil – uten å få behovene dekket. Det er først når en er bevisst på hva en egentlig vil selv at en kan dekke andres behov i kjærlighet, uten å føle seg overkjørt.

da vi gjorde det vi gjorde trodde vi det var til det beste

Når en føler seg grepet av den andres ord og oppførsel, vil en ofte ergre seg over det en gjorde i ettertid. Å bli stilt ansvarlig for det en gjorde i situasjonen kan oppleves urettferdig. En kan bli sint på den andre som en opplevde manipulerende, eller skamme seg over at en selv valgte å legge sitt liv i den andres hender. Å tenke at en gjorde sitt beste gjør det mulig å forsone seg med seg selv, tilgi og vise selvmedfølelse i skuffelsen. Jeg tror folk flest stort sett gjør sitt beste ut fra de forutsetningene de har. Når en oppdager at en gjorde noe som ble dumt er det frigjørende å ta imot nåde og vite at en kan gjøre ting anderledes en annen gang.

å velge nåde - det er lov å bomme

Løgstrup skriver at vi med vår mistenksomhet kan hindre et annet menneske i å slippe til i ord, handlinger og oppførsel. «Det er på samme tid en fornektelse av den andres og sitt eget liv» (1991:35). Mennesker som tåler feiltrinn bringer med seg en frihet. Ved å velge å forsone seg med seg selv inviterer til et nådefullt samfunn.  En kan velge å elske seg selv og andre. Ikke på grunn av  vellykkethet, men på tross av. «Gjennom min holdning til den andre er jeg med på å bestemme hvilken vidde og farge hans verden får. Jeg er med på å gjøre den rommelig eller trang, lys eller mørk, mangfoldig eller kjedelig – og ikke minst er jeg med på å gjøre den truende eller trygg.» (Løgstrup 1991, 42)

Kilder:

Kari Bruheim, 25.okt.2021 https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/10/25/pa-tide-a-rive-maslows-pyramide/

Marianne Bentzen og Susan Hart (2018) «Through Windows of Opportunity»

Knut E. Løgstrup (1991) «Den etiske fordring»»

Ole Jacob Madsen (2017)»Den terapeutiske kultur «

Randolph K. Sanders (2013) «Embracing Our Ethical Mandate», fra boka «Christian Counseling Ethics».

Michael White (2009) «Kart over narrativ praksis»

Stikkord: