å elske seg selv og andre
Det er herlig å være i det kreative hjørnet, leken, spontan og fri fra frykt for å mislykkes! Noen ganger senker jeg skuldrene, jeg er glad for å være meg og tror jeg har noe å bidra med. I andre situasjoner fanges jeg av frykt for å gjøre noe som vil ødelegge for andre eller meg selv. I dette blogginnlegget har jeg filosofert over tematikken valg, ansvar og behovet for å elske seg selv og vår neste.
Vi har fri vilje, altså frihet til å velge hva vi vil gjøre. Dermed må vi også ta ansvar for våre valg. Kirkegaard mente ansgst var en følelse som kan dukke opp i det vi kjenner på nettopp friheten til å velge. Bevisstheten om vår valgmulighet og påvirkningskraft kan overvelde oss. Å våge å ta ledelsen i eget liv btraktes likevel som avgjrende for god psykisk helse.
valg koster
«Valg er dyre fordi de krever avkall,» skriver Yalom. Et ja til noe er et nei til noe annet. Frykt dukker opp når vi er redd for å bli avslørt, for å gå glipp av noe eller miste noe vi verdsetter. Frykten forteller oss at vi vil noe, at noe er viktig for oss. Vi får høy puls og hjertebank fordi vi så gjerne vil fatte valg som er gunstige for oss og vår relasjon til andre.
I samspill med andre mennesker er det ofte sånn at den ene må gi avkall på noe for at noen andre skal få det de trenger. Det er viktig for oss å finne gode grenser for når en skal ivareta seg selv og når en skal gi avkall på noe for å ivareta tilhørithet, gode relasjoner og gi utrykk for kjærlighet til andre. Tôrnblom har skrevet om personlig lederskap. Hun ser det å oppdage sin mulighet til å velge hvordan en forholder seg til slike situasjoner setter mennesker fri til å lykkes. «Når vi skjønner at vi selv er ansvarlige, blir vi ærligere, noe som igjen fører til at vi behandler oss selv med kjærlighet og respekt. Vi setter grenser for hva som er ok og hva som ikke er ok, og vi slutter å skylde på andre når det går galt» (2010.91).å holde en annens liv i sin hånd
behovet for emosjonell nærhet - å bli ubetinget elsket
Gibson mener mennesker har et grunnleggende behov for emosjonell intimitet. Det innebærer at du vet du har en du føler deg fullstendig trygg på. En slik omsorgsperson søker å forstå deg, ikke dømme deg. Du trenger en som du kan dele alle dine tanker og følelser med, eller bare være sammen med uten å føle deg ubekvem. Om en mangler dette vil en tilpasse seg omgivelsene og søke å mette sitt behov for ubetinget kjærlighet ved å være slik andre trenger at en er.
Løgstrup mener det er umulig å møte et annet menneske uten at det i møte ligger en tillitserklæring. Et møte innebærer en selvavsløring. Når den andre mennesker mislykkes i å forstå oss vekkes kraftige følelser. Løgstrup mener mange av våre mellommenneskelige konflikter kommer av at vi igjen og igjen blir skuffet over at andre ikke forstår oss. Andre mennesker klarer ikke alltid å leve seg inn i vår situasjon.
vi trenger at andre ser oss som en ressurssterk person for å tro det selv - og elske oss selv

omgivelsene begrenser oss og slipper oss fri
da vi gjorde det vi gjorde trodde vi det var til det beste
har vi bare oss selv å takke når livet knirker?

kjærlighet setter oss fri- vi kan velge en raus holdning
Kilder:
Kari Bruheim, 25.okt.2021 https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/10/25/pa-tide-a-rive-maslows-pyramide/
Marianne Bentzen og Susan Hart (2018) «Through Windows of Opportunity»
Knut E. Løgstrup (1991) «Den etiske fordring»»
Ole Jacob Madsen (2017)»Den terapeutiske kultur «
Randolph K. Sanders (2013) «Embracing Our Ethical Mandate», fra boka «Christian Counseling Ethics».
Michael White (2009) «Kart over narrativ praksis»