å akseptere at livet er som det er

Noen ganger er det et stort sprang mellom slik ting er og sånn vi kunne ønske at de var. Utfordringer med å akseptere livets realiteter kan føre til lidelse. I dette blogginnleget snakker jeg om hvordan det å akseptere livets realiteter kan pratkiseres for å gjøre oss hele og i stand til å tenke klart.

aksept

Aksept er å forsone seg med virkeligheten. Det betyr ikke nødvendigvis at vi lar liker eller godtar en situasjon. Det betyr ikke at vi skal neglisjere virkeligheten eller glemme det vonde. Å akseptere oss selv betyr tvert imot at vi våger å skru på lyset og snakke sant om livet slik det egentlig er.

når vi gjør motstand mister vi kontakten med oss selv

«Å akseptere betyr å la motstanden gå», skriver Magelssen (2017:88). Vi kan være strenge mot oss selv. Så strenge at vi opplever at noe vanskelig uten å tillate oss å gå ordentlig inn i opplevelsen og kjenne etter hva det gjør med oss. Vi kan prøve å skyve unna det vi kjenner på, stenge igjen, distrahere oss selv eller benekte ovenfor oss selv at vi har reksjoner vi syntes er upassende. Å gjøre motstand kan dessverre føre til utmattelse og nedstemthet. Når en stenger av for de negative følelsene stenger en også av for de positive, og en mister kontakten med seg selv. En søker å vinne kontroll over situasjonen, men opplever i stedet å miste friheten til å være seg selv, å kjenne på gleden over å være til eller oppleve tilhørighetsfølelsen som kommer når vi opplever oss ønsket for den vi er.

vi trenger å løsne grepet

Magelssen har delt biter fra sin helbredende prosess. Blant annet forteller hun hvordan terapeuten satt lys på hennes ansvar for å velge hvordan hun ville møte seg selv: «Du er forresten streng med deg selv. Du opplever noe vanskelig men går ikke ordentlig inn i det. Du stivner og gir motstand, og avviser følelser du opplever som negative. Hvis du hadde klart å stå stille, pustet fullstendig og omfavnet deg selv, ville noa av grepet ha løsnet. Da ville du blitt i stand til å sette ord på følelsene, og plassert dem der de hører hjemme.» (Magelssen, 2017:87)

skam får oss til å dekke over sannheten

En kan øve seg på å akseptere og romme egne følelser. For mange krever det mye øvelse. Mange er så vant til å stenge av at det skjer automatisk og før de rekker å tenke seg om. Mange opplever at det er knyttet skam til de reaksjonene de prøver å skjule. Vi ønsker tilhørighet og aksept fremfor avvisning og latterliggjøring. Derfor søker vi å tilpasse oss det som er sosialt akspetert i den kulturen vi tilhører. Dersom vi har opplevd å bli avvist som følge av at vi har blottstilt oss og avdekket tanker og følelser, kan det vanskelig å akseptere at vi er som vi er. Skammen kan gjøre at vi tror det er noe galt ved oss så vi trekker oss bort fra andre eller lar andre tråkke på oss. Aternativt kan vi benekte skamfølelsen ved å distrahere oss selv, sette oss selv i et godt lys gjennom suksess eller ved å snakke nedlatende om andre.

En kan lette på tåken skammen gir og om en finner en det oppleves trygt å være oppriktig ovenfor. Hvis en våger å gå inn på det som utløser skammen, gjøre seg sårbar og vise sitt sanne jeg kan sannhetens lys sette folk fri til å være seg selv igjen. Sorg kommer ut som tårer, sinne som skrik, frykt som skjelving. Skam gir derimot ikke slipp før vår sårbarhet møtes med kjærlighet og vennlighet. Dette presenteres på en symbolsk måte i filmen Frost: «Bare ekte kjærlighet kan tine frostne hjerter.» For å kunne møte oss selv med vennlighet trenger vi først å bli rommet av en annen. «Det er ikke mulig å kvitte seg med skam på egenhånd, for den både oppstår og forsvinner i relasjoner.» skriver Carl og Egeland (2021:66).

Dersom vi har opplevd å bli avvist som følge av at vi har blottstilt oss og avdekket tanker og følelser, kan det vanskelig å akseptere at vi er som vi er.

å øve på aksept

Aksept er å møte seg selv med en vennlig holdning. Dette kan vi øve oss på hver gang vi oppdager at en situasjoner trigger oss. Da gjør du følgende: Dersom du opplever at noe skjer på innnsiden av deg skal du først forankre deg i nåtid. Du skal kjenne at du har kontakt med omgivelsene, at du har bakkekontakt med føttene og mulighet til å regulere pusten. Pust rolig inn og ut noen gagner, gjerne mens du teller til 4 på innpust og utpust. Da vil en etterhvert kjenne at en blir noe roligere og i stand til å utforske følelsen som dukket opp. Finn ut hva det var som trigget deg. Videre kan du prøve å definere hva som konkret skjedde i kroppen og hvilken følelse som ble trigget. Er du kanskje trist, såret, sjalu eller sint?

Det er avgjørende at du nå velger å akseptere følelsen i stedet for å kritisere den. Du skal se på den med nysgjerrighet, puste rolig og tenke at den følelsen trolig har en god grunn for å dukke opp akkurat nå. Den er velkommen, så du trenger ikke å skyve den bort.I stedet skal du omfavne deg selv, gi deg selv varme og se med milde øyne på deg selv.

1) registrer at du blir aktivert

2) innta en vennlig og nysgjerrig holdning til det som skjer med deg

3) få bakkekontakt

4) pust rolig

5) kjenn etter hvor i kroppen følelsen opererer

6) navngi følelsen

6) avklar følelsens budskap

å surfe på følelser

Vi kan stoppe opp og betrakte følelsene mens de utvikler seg på innsiden av oss. Da vil den først vokse og bli større før den renner ut mens spenningen forsvinner ut av kroppen.

Rotschild sammenligner følelser med bølger på havet. Surfere kan velge å holde seg lenge på toppen av en bølge. Der kan de være lenge, eller de kan velge å følge bølgen inn mot land mens den svinner henn. Slik er det med følelser også. Hvis vi gjør motstand blir vi stående på toppen av bølgen med en høy indre spenning over tid. Alternativt kan stoppe opp og betrakte følelsen mens den utvikler seg på innsiden av oss. Da vil den først vokse og bli større før den renner ut, da gir spenningene slipp og forsvinner ut av kroppen. Å stenge av for følelser gjør at de varer lengre, hvilket tapper oss for energi.

når bølgen er over klarner tankene

Magelssen ser på det å akseptere egne følelser å holde kroppens bevegelser i gang. Når en kjenner etter skjer det en bevegelse i kropp, følelser og tanker. Dersom en stenger igjen vil ubehaget få større plass, skape spenninger og et indre trykk som tåkelegger tankene og vår mulighet til å fatte gode valg. Ubehaget i de negativ følelsene vil derimot passere oss dersom vi gir dem litt tid og rom. Føelelser vil som regel falle til ro når vi møter dem med vennlighet, holder bakkekontakten og puster rolig. Når uroen har senket seg blir vi i stand til å tenke klart, ta signalene kroppen gir og fatte gode valg.

kilder

Carina Carl og Rebekka Egeland (2021) «Jobbpsykologi»

Marianne Magelssen (2017) «Kjære Gud kommer du snart? Det er så rotete her.»

Babette Rotchild (2000) «The body remembers»