fbpx
Hopp til innholdet

å forsone seg med seg selv

Noen ganger er det et stort sprang mellom slik livet er og sånn vi kunne ønske at det var. Dette kan oppleves frustrerende og smertefullt. Å forsone seg med sannheten om seg selv og vedkjenne seg hvordan en tenker og føler kan være en lang prosess. Når du har utviklet evnen til selvmedfølelse vil du lettere omfavne hele deg. I dette innlegget snakker jeg om hva det vil si å akseptere og møte seg selv med nåde.

en trenger ikke like virkeligheten for å kunne forsone seg med den

Aksept er å forsone seg med virkeligheten. Det betyr ikke nødvendigvis at vi lar liker eller godtar en situasjon. Det betyr ikke at vi skal neglisjere virkeligheten eller glemme det vonde. Å akseptere oss selv betyr tvert imot at vi våger å skru på lyset og snakke sant om livet slik det egentlig er.

Det kan være «gørrskummelt» å møte seg selv i døra. Når våre forsvarsmekansimer og trygge vanemønstre skal utfordres trenger vi å utrustes så vi føler oss sterke og elskbare. Vi trenger støtte, trygghet og stabilitet i livet generelt.

å forsone seg - kontra å miste kontakten med seg selv

Å akseptere betyr å la motstanden gå. Alternativt kan vi være strenge mot oss selv. Vi kan nekte oss selv å gå ordentlig inn vanskelige følelser. Mange tenker ikke en gang over at de stenger igjen eller distraher seg selv. Kanskje vil de ikke vedkjenne seg at de har reksjoner de syntes er upassende. Mangel på aksept fører mange inn i utmattelse og nedstemthet.

Dersom vi i stedet velger å la motstanden gå gir vi rom for følelsene. Vi kan gjenopprette kontakten med oss selv ved å akseptere egne tanker og føleser. Dette blir lettere ettersom en utvikler evnen til selvmedfølelse og tar imot nåden.

En kan være streng med seg selv fordi en tror det vil hjelpe en å vinne kontroll over en vanskelig situasjon. Mange opplever at de i stedet mister noe. Når en stenger av for de negative følelsene stenger en også av for de positive. Ved å erkjenne sine genuine tanker og følelser kan en gjenvinne følelsen av å være i kontakt med seg selv og andre. Dette gir en glede over å være til.

skam - impulsen til å dekke over

Vi ønsker tilhørighet og aksept fremfor avvisning og latterliggjøring. Derfor søker vi å tilpasse oss det som er sosialt akspetert i den kulturen vi tilhører. Det vanskelig å akseptere at vi er som vi er dersom vi har opplevd å bli avvist eller latterliggjort i situasjoner hvor vi har vært autentiske.

Skamfølelsen er en sosial følelse som gjør at vi tilpasser oss andre. Skam oppstår i situasjoner hvor vi har et sterkt behov for anerkjennelse. Skammens handlingsimpuls innebærer at en forsøker å skjule det uakseptable og gjøre det usynlig.

Skam – følelsen oppstår når opplever seg avvist i situasjoner hvor en har blottstilt tanker og følelser. Slike erfaringer kan gjøre det vanskelig å akseptere at en er som en er.

det må være noe grunnleggende galt med meg

Dersom vi kjenner på skam når vi avsløerer vårt genuine jeg, kan det dukke opp en tanke om at det må være noe grunnleggende galt med oss. Det kalles toksisk skam hvis en utvikler en dyp overbevisning om at en er uelskbar slik en egentlig er. Dette gir en dyp følelse av å være uønsket, alene eller forlatt. Et dypt mindreverd gjør at en lar andre tråkke på seg, eller isolerer seg. Andre forsvarsmekanisme mot frykten for avvisning kan være distraksjon, idolisering, å sette seg selv i et godt lys gjennom suksess eller snakke nedlatende om andre.

følelser kommer som bølger

Vi kan møte følelse slik surfere møter bølger, vi kan holde igjen eller gå med. Dersom en gjør seg sterk og motarbeider følelsene blir en stående lenge på toppen av en bølge. Å stenge av for følelser vil ubehaget vokse, skape indre spenninger og et emosjonellt trykk. En kan registrere at tankene tåkelegges eller kjendre andre former for ubehag. Alternativt kan en velge å forsone seg med følelsen. En kan være den bevisst og utøve selvmedfølselse inntill den svinner hen, som en bølge mot stranden.

å forsone seg - å ta av sløret

Skamfølelsen slikker ikke taket på oss før vår sårbarhet møtes med vennlighet. «Bare ekte kjærlighet kan tine frostne hjerter,» sies det i filmen Forst. Vi klarer ikke kvitte oss med skammen på egenhånd. Det er en følelse som oppstår og avtar i relasjon til andre. Samtaleterapi kan handle om å tilrettelegge for at mennesker tør «å lette på sløret» og forsone seg med seg selv.

1) registrer at du blir aktivert

2) innta en selvmedfølende, vennlig og nysgjerrig holdning til det som skjer med deg

3) få bakkekontakt

4) pust rolig

5) kjenn etter hvor i kroppen følelsen opererer

6) navngi følelsen

7) avklar følelsens budskap

8) bruk energien i kroppen til noe konstruktivt

nåden gjør det mulig å forsone seg med seg selv

Aksept er å møte seg selv med en vennlig holdning. Hvis du tror at alle mennesker er ubetinget elsket av nåde, kan du jobbe mot å ta dette imot. Du kan øve på dette hver gang du kjenner følelser blusse opp på innsiden.

Begynn med å styrke din kontakt med omgivelsene. Ta på noe, kjenn bakkekontkaten med beina og pust dypt. Videre kan du se for seg gode øyne fra støttende person, en nådig Gud eller tenke på et beroliggende sted. Etterhvert som du kjenner deg roligere kan du utforske reaksjonen din. Vær nysgjerrig på hva som fikk deg til å reagere og hvilken følelse som oppstod.

Det er avgjørende at du nå velger å forsone deg med følelsen i stedet for å avfeie og kritisere den. Det er helt sikkert en god grunn for at den dukket opp! Selvmedfølelse handler om å omfavne deg selv. Det gjør deg i stand til å erkjenne skyld, ta ansvar for egne handlinger og erkjenne at du er dypt avhengig av nåde.

kilder

Carina Carl og Rebekka Egeland (2021) «Jobbpsykologi»

Marianne Magelssen (2017) «Kjære Gud kommer du snart? Det er så rotete her.»

Babette Rotchild (2000) «The body remembers»