en stikkende kommentar

«Ord skaper,» pleier mannen min å si. Ordene vi uttaler kan påvirke vår opplevelse av oss selv, andre og relasjonen oss i mellom. Noen ord varmer, andre stikker. Særlig de som kommer når en minst venter det. Indirekte budskap og beskyldninger pakket inn i en helt vanlig setning, tilslørt med humor eller et vennlig tonefall har voldet mange verkende byller i livet mitt. Slik verk har skapt ømfintlighet, mistenksomhet, varhet og avstand. Slike byller kan være vanskelig å stikke hull på, rense og hele. Første skritt er å sette lys på problematikken, snakke sant om livet og erkjenne at det skjer. Dette blogginnlegget er mitt bidrag. Jeg har stukket folk jeg også, men det er ikke sånn jeg ønsker å være.

Ingen går frivillig inn i et vepsebol. Mennesker som stadig sender stikk er lite fristende å oppsøke, selv om jeg vet at de sannsynligvis sender stikk som et selvforsvar, fordi de trenger kontakt men er redde eller ukjent med andre måter å utrykke seg på. Mennesker ønsker nærhet og tilhørighet, men får ikke sagt ting som det er. I stedet sendes det stikk som skaper forvirring, avstand og mistilit hos dem de egentlig ønsker å knytte seg til.

kamuflerte budskap

Hvordan tolker du kommentarene: «Jeg har savnet å høre fra deg!» eller «Så fint at du endelig hadde tid til å komme!» Setting og dagsform kan påvirke tolknigen. Replikken er et tydelig utrykk for at den andre personen ønsker kontakt. Men, kommentaren kan lett tolkes som en beskyldning og anklage for det som ikke ble gjort. Gleden over å være i relasjon til hverandre i det gjeldende øyeblikket frarøves av beskyldningen som indikerer at det ikke holder mål i seg selv.

De fleste negative budskap kan pakkes inn i humor eller et vennlig tonefall. Dette gjør mottakeren forvirret og avvæpnet. Det er vanskjelig å vite hvordan en skal respondere på slike uttalelser. Etterpåklokskapen sier ofte at en skulle stilt spørsmål med det som ble sagt og undersøkt hva det egentlig handlet om. En skammer seg kanskje over at en ikke reagerte. I slike stunder liker jeg å lese bøker som forteller at jeg er normal. Dette er en menneskelig og typisk reaksjon. Ingen vil virke overfølsom eller paranoid. Vi ønsker å oppleves robuste, sterke og tykkhudede. Dermed føler vi oss avvæpnet, vi blir målløse og stivner til, lukker oss inne og trekker oss bort fra dem som anklager. Dersom stikkene blir mange og gjentakende orker en til slutt ikke flere stikk og begrenser kontakten med den andre til et minimum. Ofte forstår ikke folk hva de gjør når de sender ut stikkende kommentarer. Hvis de ikke gjøres oppmerksomme på sien utspill blir de derfor skuffet og såret over de andres kalde skulder og blanke avvisning.

sårbare tidspunkt

Mennesker har en tendens til å huske negative kommentarer fremfor de positive. Vi har lett for å henge soss opp i det en anklages for og glemme komplementene som gis. Likevel klarer vi ofte å overse stikkene, se forbi, vektlegge komplementene, tilgi og gi den andre lov til å utrykke seg litt klønete. I gode perioder kan det meste prelle av, men vi har alle sårbare perioder hvor vi tåler litt mindre.

Graden av måtstandsdyktighet er påvirket av dagsformen; vår mentale og fysiske styrke i øyeblikket. Vi kan ha perioderi årshjulet, i døgnet eller livet gjenerelt hvor vi er mer sårbare fordi vi er slitne, hormonelle, alene eller stresset. I slike perioder blir vi tynnhudede. Vår evne til å tenke rasjonelt og ha tillit til oss selv og andre er svakere. Veggen til fortidens vonde sår er tynnere og vi fanges lettere av negative tanker og følelser. I tillegg mener Jareg vi er spesielt sårbare for stikk nåv i kjenner oss trygg. Hvis du er lettet og glad er det strørre sjans for at vi overrumples og smertes på dypet. Hvis vi har tatt av oss rustningen og slapper av i musklene er vi ekstra sårbare for stikkene som får magen til å knytte seg i sorg og smerte.

ingen stikker uten grunn

Giftige stikk har somregel en årsak. Anklageren har et budskap å komme med, men har kanskje ikke frimodighet eller erfaring i å utrykke dette på en direkte måte. Kanskje er personen redd for å avsløre sin egen svakhet, sit mindreverd, sin skuffelse eller sinne. Det er stor sannsynlighet for at vedkommende opplever det skamfullt og vanskelig å ha de tankene og følelsene de formidler indirekte. Kan hende ser ikke personen at det er mulig å vise sitt sanne jeg og fortelle om sine skuffelser. Empati og medfølelse for at den som sender stikkene kjenner seg redd eller såret kan gjevne ut maktbalansen, tilgi og tåle kritikken.

når begge viser sitt sanne jeg kan tilknytning og nærhet gjenopprettes

Hvis en klarer å speile de giftige stikkene og sende de tilbake på en vennlig måte vil mange oppdage hva de har gjort, skamme seg og utrykke seg på en ærligere måte. En kan for eksempel si: «Hva mente du med å si at det var fint at jeg endelig ringte?» Det kan skape et rom hvor den andre kjenner seg velkommen til å snakke om det som gjør vondt. Om en kjenner seg sterk nok til å ta kritikk selv kan også velge å avsløre hva stikket gjorde med en. Lyset er sterkere enn mørket. Når en avdekker sin sårbarhet skapes det et rom for forståelse, omsorg og helbredelse av relasjoner. Men det krever mot, stort mot. En må da tåle å få høre den negative sannheten i klartekst, sånn de oppleves av den andre og ta ansvar for sine eventuelle feil. Å vise sitt sanne jeg er en betingelse for trygg tilknytning. Noen ganger er det et vågesprang, nesten som gambling: der det er mye å vinne er det også mye å tape. Noen ganger kjennes det som det eneste riktige å satse alt, la det bære eller briste og satse alt for å vinne tillit og tilhørighet.

Skrevet av Bergithe Torp Bø, 1.januar 2022

kilder

Brene Brown (2016) Uperfekt : våg å vise hvem du er

Kirsti MacDonald Jareg(2017) «Giftige stikk» https://psykologisk.no/2017/02/et-giftig-stikk/?fbclid=IwAR2ZtSFRNrqWfXQlpL082kJi8aNoaNQCc8wl_NWciAOAaTLhzguG3mXv2Tk