forsvarsmekanismer
Forsvarsmekanismer er en samlebetegnelse på handlinger vi ubevisst foretar oss for å dempe angst. Hjernen tolker situasjoner på autopilot og velger strategier for å mestre situasjonen. En kan også kalle dette for mestringsstrategier. Noen mekanismer er modne og gunstige fordi de hjelper oss å kanalisere energien fra stressende følelser til en gunstig handling. Vi trenger trygghet og støtte for utvikle modne strategier. Uten denne egenskapen benytter vi i stedet nevrotiske eller primitive forsvarsmekanismer.
forsvarsmekanismer kan ramme selvtillitten
De mindre modne forsvarsmekanismene bidrar til at det legges en tåke over de faktiske følelsene eller handlingsimpulsene en har. Spontane handlinger blokkeres av instinktive impulser og signaler fra kroppen. Ofte stemmer ikke de fysiske reaksjonene overens med fornuftens tanker om hva som er en gunstig reaksjon i møte med nåtidens situasjon. Mange opplever derfor at de mister tillitt til sin egen kropp og evne til å tåle situasjoner som gjentatte ganger viser seg å produsere stress i kroppen. Manglende forståelse for kroppens reaksjoner utfordrer selvtillitten, selvrespekten og troen på egen evne til å takle livet.
hjernen tolker nåtiden på bagrunn av tidligere erfaringer
Hjernen formes ut fra de erfaringene vi får i møte med selve livet. Den er effektiv og tolker nye opplevelser på bakgrunn av gamle. Vi kan øve oss opp til å koble på fornuften til å overstyre automatiske impulser, men det er helt vanlig at en ikke tenke før den autmatiske delen av hjernen har tolket en situasjon som farlig og pushet ut stresshormoner i kroppen. Når kroppen er full av adrenalin og kortisol vil vi ha problemer med å tolke situasjonen ut fra det som faktisk skjer i nåtid. Den rasjonelle frontallappens og den medfølende emosjonelle hjernehalvdelen har mistet sin makt over situasjonen ettersom den ubevisste reptilhjernen tolker situasjonen som truende.
å være hele deg
Den rasjonelle hjernen vil i møte med sterke følelser prøve å tolke hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Når tanken registerer vonde følelser vil den kunne tolke disse negativt og gi flere destuktive tanker. En kan for eksempel kan en føle seg dårlig og tolke at en derfor er uønsket, verdiløs eller skitten. Dette kan oppleves forvirrende for en som har en grunnholdning om at alle mennesker har en uendelig verdi.
endring er mulig
Kognitiv terapi kan benyttes for å trene opp en evne til å tenke mer balansert hvilket reduserer angst. Narrativ terapi og tegning kan benyttes for å observere det som skjer med distanse. Det kan også handle om å flytte fokus bort fra det neagtive, mot historiene om suksess, tilhørighet og mestring.
I tillegg ser jeg som integrativ psykoterapeut at vi mange har glede av å jobbe sensomotorisk ved å lytte til kroppens handlingsimpulser og intuisjoner. Hensikten er å gjenoprette koblinger som har blitt brutt mellom emosjoner, tanker og kroppens handlingsimpulser. Det gir en opplevelse av å være i kontakt med hele deg.
modne forsvarsmekanismer
For å forklare mer konkret hva forsvarsmekanismer er har jeg laget noen liste over hva vi kaller modne, nevrotiske og primitive forsvarmekanismer. De som nevnes først regnes som gunstig, hvorpå vi søker å utvikle dem:
– Evnen til å romme følelsene uten å la seg overvelde av dem. Det vil si at en kan registrere og tolke energien som dannes i kroppen i gitte situasjoner, for så å bruke dem som utganspunkt for å handle.
– Rasjonalisering, fokus på årsaken til følelsen fremfor den sterke opplevelsen av dem.
– Intellektualisering, fokus på tanker om følelsen fremfor å la seg overvelde av opplevelsen.
– Bruke energien følelsene vekker, til å handle sosialt akseptabelt, grensesettende og rettferdig.
forsvarsmekanismer som kan lette sosialt samspill
– Humor, ventilere trykket som følger med følelsen med latter.
– Dekke følelsene bak et smil (for så å bearbeide dem på et gunstigere tidspunkt, i fredstid hvor ingen blir skadet, du er trygg og opplver deg rommet.)
– Distrahere seg selv ved å gjøre noe annet (slik at en ikke oppplever at tunge følelser som skam og håpløshet tar over)
– Alturisme og medlidenhet: Kunne sette seg selv og egen smerte til side for å være tilstede for andre. (En kan være en støtte for andre et sted og får egne behov dekket et annet sted.)
– Dekke over sterke reaksjoner med vaghet. En kan bruke et mer diplomatisk språk og dekke til utsagn slik at de blir vage i stede for åpenbare og direkte.
nevrotiske forsvarsmekanismer
De nevrotiske forsvarsmekansimene forstyrrer ofte samspillet med nære andre. De er handlinger styrt av angst og uro. Den kjemiske balansen i kroppen gjør at en med denne aktiveringen mangler evnen til å møte seg selv og andre med selvmedfølelse. En opplever ofte at kontakten med andre, seg selv og sanseintrykk i nåtid viskes ut. I stedet mobiliserer kroppen og tankene for å trygge situasjonen. Du går i forsvar ved å for eksempel:
unngåelse
– Ignorere angsten: Du snakker den bort og neglisjerer egne følelser. (Følelser kalles emosjoner som betyr energi i bevegelse. Emosjonelt trykk kan fortrenges men komme til utrykk som smerter i kroppen i stedet)
– Fysisk unngåelse av situasjoner eller steder som aktiver frykt.
– Overdreven søket etter informasjon på google eller bøker for å finne svar på ens eget indre liv i stedet for å lytte til seg selv.
– Følelsesmessig tilbaketrekning: En tenker på noe annet enn det som skjer i øyeblikket, unngår blikkkontakt eller en gjemme seg kanskje bak en skjerm og kikker på mobilen.
– Neglisjere sine utsagn ved å sette ikke forand: En kan innbille seg selv at en ikke er såret ved å for eksempel si; Jeg er ikke sint på min x, jeg ønsker han bare alt godt.
– Å reagerer med motsatt følelse av det som utløses: Når noen sårer en blir en ikke sint, i stedet sier en ynnskyld.
selvutslettende forsvarsmekansmer
– Å please andre: å gjøre det de ber om uten invendinger fordi en trenger å bli likt og verdsatt.
– Gir andre rett: En betrakter andres meninger som sannheter fremfor å ha kontakt med seg selv og egne impulser.
å opptre som den gode hjelper eller den stakkarslige
– Hvis en frykter at en er ulskbar kan en søke å finne måter å hjele andre på for å bli elskverdig. I slike tilfeller gir en ikke av kjærlighet, men en drives av et ubevisst behov for å selv bli bekreftet og få kjærlighet. Hvis en ikke får det føler en seg etterhvert som et offer, hvorpå en lett anklager andre for hva de ikke gir. (Dramatreangelet)
– En trer inn i offerrollen og unnviker ansvar ved å vise til egen tilkortkommenhet.
repeat to complete
-Gjentakelse av fortiden: en søker å gjenskape overveldende og vanskelig situasjoner. (Instinktene søker på denne måten lege traumatiske/overveldende erfaringer ved å få en annen slutt og dermed flyt mellom følelser, kropp og emosjoner fra overveldende situasjoner i fortid.)
kritisk holdning til seg selv eller andre
– Selvkritikk (identifikasjon med angriper/anklager). En underkaster seg skammen og skylden den andre påvfører en. Dette kan være barns måte å underkaste seg foreldrene. De tar kontroll over smerten over å bli gjort til skamme ved å si eller gjøre det negative mot seg selv. Ubevisst innbiller barnet seg at den andre skal vise sinne mot en fordi en allerede viser sinne mot seg selv. (Dette kan oppleves beroliggende og lindrende.)
– Sarkasme: Si det motsatte av det en mener på en sint måte. (En kan slik reagere på følelsen ved å få ut energien i sinnet, mens en inbiller seg at den andre ikke forstår hva en mener. En tror derfor en unslipper ansvar for handlingen ved å innbille seg at andre ikke kan beskylde en for å være sint.)
– Forskyvning av følelser: Far skjenner på barna etter jobb uten å registrere at hen egentlig er sint på sjefen, barna blir sinte men kan ikke slå far så de slår katten i stedet.
primitive forsvarsmekanismer
Mangel på modne forsvarsmekanismer kan gjøre at en handler irrasjonellt, spontant og ugunstig på bakgrunn av de følelsesmessige impulsene. De primitive forsvarsmekanismene er svært destruktive. Jeg syntes derfor det passer dårlig å kalle de et forsvar, for de forsvarer ingen, de overmanner. Den som neglisjerer emosjoner over tid vil til slutt nå en grense hvor kroppen kobler av og sier stopp. Når det emosjonelle trykket blir for høyt over tid reagerer kroppen med å kapitulere.
Mange mister tillitt til seg selv når dette intreffer og overveldes lett av følelser som maktesløshet, håpløshet, handlingslammelse, påtatt uvitenhet eller depresjon. På dette stadiet er det viktig å søke hjelp. Det er tid for å bygge seg opp og utvikle ressurser som gjør dem i stand til å tåle stress.
når primitive forsvarsmekanismer tar over
– Nummenhet: Fornektelse av den virkeligheten som utløser følelsene. En overveldes og klarer derfor ikke å ta innover seg den grusomme virkeligheten.
– Tilbaketrekning: andre ikke får kontakt med en fordi en velger å være taus eller unnvikende.
– Overdrevent fokus på de kroppslige signalene, de fysiske symtomene i stedet for å registrere det underliggende emosjonelle problemet.
– Søvnighet; kroppen signaliserer at den vil sove og en tolker det dit hen at løsningen er å slappe av og hvile.
– Flashbacks: en opplever plutselig at fortiden gjenoppleves på nytt ved at kroppen gjennopplever en smerte eller indre tilstand, en ser et indre bilde e.l.
ustyrlige tanker
– Selvsabotasje: Når en forskyver følelser og retter sinnet mot seg selv. En kan utføre selvtortur i tanker eller handllinger for å avreagerer på sterk skamfølelse.
– Selvmordstanker: en idealisererv døden som hensiktsmessig flukt fra livet som er fullt av vanskelige følelser.
– Splitting og sort hvitt tenknikng: En fornekter de positive eller negative sidene ved seg selv, en annen eller en situasjon. (Dette kommer tilutrykk som ambivalens, projisjering, deevaluering eller overdreven tro på seg selv eller en annen.)
Et ubalansert bilde av seg selv eller andre
PROJISJERING kan komme til utrykk ved at en inbiller seg at de følelsene en selv opplever i virkeligheten tilhører en annen. Eks: jeg er ikke sint, det du som er sint. En kan ubevisst få den andre til å bli sint og deretter kjenne på følelsen det gir i stedet, for eksempel tristhet.
DEEVALUERING av den andre kan gi en følelse av avstand og trygghet. En oppnår emosjonell avstand ved å fortrenge det positive i relasjonen. I stedet kjenner en kun på følelser som hat, forrakt og avsky.
OMNIPOTENS: Overdreven tro på seg selv, egne evner og verdi. En kan inbille seg selv at en er allmektig og uovervinnelig slik at en slipper å kjenne på hvor skremmende det er å være et menneske. (Menneske må våge å erkjenne tiilkortkommenhet og skyld, de er i sin natur er sårbarte, begrenset og avhengig av andre.)
IDEALISERING: Mennesker som søker etter en ufeilbarlig leder kan lett annerkjenne mennesker med overdreven tro på seg selv. De blindes da for at den andre gjør ting som ikke er bra for dem. (autoriteter er mennesker, ledere, foreldre eller terapeuter er aldri fullkomne, bare Gud er Gud)
du trenger ikke å endre makanismer alene
Det er ofte smertefullt å oppdage at en har en tendens til å innta mindre modne forsvarsmekanismer. Ikke fall for fristelsen til å se håpløst på tilværelsen om du finner deg selv på denne listen. Tvert imot kan du glede deg over din oppdagelse og muligheten for å gi slipp på dine mindre nyttige strategier og trene opp nye. Det nytter ikke å skamme seg over sin tilkortkommenhet eller prøve å ta seg sammen med en kritisk indre stemme. En moden forsvarsmekanisme i en vanskelig situasjon innebærer at du viser omsorg for deg selv. Søk støtte!
Som psykoterapeut er jeg trent i å følge mennersker på reisen mot å utvikle nye strategier,
helbrede sår og endre måten en tenker om seg selv og andre. Selv om jeg har stor tro på terapautiske verktøy og innsikt, tror jeg enda mer på kjærlighet og medfølelse. Alle mennesker bærer med seg disse egenskapene! Søk støtte hos mennesker som får deg til å føle deg vel! Har du lyst på profesjonell hjelp er du hjertelig velkommen til å ta kontakt for en gratis og uforpliktende samtale.