fbpx
Hopp til innholdet

selvmedfølelse

Selvmedfølelse innebærer at en har en varm og oppmuntrende holdning ovenfor seg selv. Evnen til selvmedfølelse utvikles i relasjon til andre. En indre støttende stemme utvikles som følge av erfaringer med støttende andre. På samme måte utvikles en indre kritiker. Vi trenger en god balanse mellom de to for å ha det godt.

selvmedfølelse

Selvmedfølelse handler om å vise empati ovenfor seg i vanskelige situasjoner. Det må ikke forveksles med selvopptatthet eller egoisme. Tvert imot handler det om å utvikle en sunn strategi for å unngå dette. Selvkritkk betraktes som en nevrotisk forsvarsmekansime. Selvkritikk kan oppleves trygt og selvivaretakende. En kan tro at dersom en kritiserer seg selv vil en unngå at andre gjør det. For mange oppleves det derfor beroliggende og angstdempende å rette sinne mot seg selv.

selvkritikk øker stress

Når vi opplever oss truet mister vi lett kontakten med vår emosjonelle hjerne og evnen til å uøve empati. I stedet jobber hjernen for å finne gode løsninger. Mange opplever da at en indre stemme begynner å kritisere en for alt en ikke får til. Dette leder mange inn i negative tankerekker. Dermed øker aktiveringen av negative tanker og følelser som maktesløshet og håpløshet. Selvmedfølelse kan derimot redusere stresshormonene i kroppen og bidra til at vi igjen får kontakt med våre følelser og sunne fornuft.

mistillitt oppstår i relasjon til andre

Speilnevroner gjør det mulig for oss å kjenne de samme følelsene som de vi er sammen med kjenner på. Det gjør oss i stand til å møte andre på en god måte. Samtidig skaper det en forventning til andre om å forstå oss. Når vi blir misforstått skapes sterke følelser. Barn kan tolke manglende bekreftelse som et bevis på at det er noe grunnleggende galt med dem. Avvisningen de oplever skaper en skamfølelse. Skam oppstår når vi har en dyp lengsel etter bekreftelse. Handlingsimpulsen fra skammen er å skjule seg. Slik lærer barn å kutte kontakten med forbudte tanker og følelser. De blir den de andre ønsker at en er. Barn som ikke blir sett vil utvikle en manglende tiltro til seg selv. Den manglende forståelsen av egne impulser og følelser gir dårlig selvtillitt.

emosjonell intimitet bidrar til utvikling av selvmedfølelse

Mennesker har et grunnleggende behov for emosjonell intimitet. Det innebærer at en har et menneske en kan være helt ærlig ovenfor. En slik omsorgsperson søker å forstå deg, ikke dømme deg. Om en mangler dette vil en tilpasse seg omgivelsene for å mette sitt behov for kjærlighet. Avvisning gir skamfølelse. Skam oppstår når vi har en dyp lengsel etter bekreftelse. Handlingsimpulsen den gir er å gjemme oss. ved å være slik andre trenger at en er.

Barn trenger en trygg base hvor de kan vise sanne følelser uten å bli avvist. Barn trenger å få følelser bekreftet for å knytte en kobling mellom følelser, tanker og handlingsimpulser. Med en god forståelse av egne følelser vil barna lære å beherske handlingene sine. Omsorgspersonens stemme utvikler seg ofte til en indre stemme. Selvmedfølelsen demper angsten. Dermed blir barnet i stand til å beroligge seg selv og tenke klart. Når en kjenner seg mindre truet. Energien som gis fra følelser kan dermed benyttes for å sette gode grenser.

å utvikle evnen til selvmedfølelse

Dersom du oppdager at du har en sterk indre kritiker, men lite selvmedfølelse kan du jobbe aktivt for å utvikle en støttende indre stemme. Ettersom skam oppstår i relajson trenger vi å helbrede skammens spor i relasjon til andre. Det vil altså kunne hjelpe å snakke om det som er vanskelig med en god venn eller samtaleterapeut. Minn deg så om det mennesker ville sagt for å trøste deg når livet blir vanskelig.

Mange har glede av å øve seg på å snakke til deg selv slik de ville snakket til en god venn. Hvis du får selvkritiske tanker, skriv dem gjerne ned. Ved å fange tankene kan du vinne kontroll over dem. Setningen forteller deg trolig at noe er viktig for deg. Skriv noen validerende setninger hvor du bekrefter deg selv. Eks: Jeg ser at det er viktig for deg å lykkes, og at du er redd for å domme deg ut. Gjør så godt du kan, det får være godt nok.

slik kan du praktiskere selvmedfølelse

Mange har glede av å øve seg på å snakke til deg selv slik de ville snakket til en god venn. Hvis du får selvkritiske tanker, skriv dem gjerne ned. Ved å fange tankene kan du vinne kontroll over dem. Setningen forteller deg trolig at noe er viktig for deg. Skriv noen validerende setninger hvor du bekrefter deg selv. Eks: Jeg ser at det er viktig for meg å lykkes, og at du er redd for å domme deg ut. Gjør så godt du kan, det får være godt nok. Ordene fungerer ekstra godt om du gir deg selv fysisk berøring, for eksempel en god klem.