fbpx
Hopp til innholdet

grenser

Det er lettere å føle seg trygg og ivareta seg selv og andre når en vet hvor våre grenser går mellom det som er sitt eget og det som tilhører andre. Det gjelder både materielt og emosjoner. Utydelige grenser gjør oss ofte urolige, usikre, redde eller sinte.

Når våre grenser blir utfordret kan vi ofte kjenne et emosjonelt ubehag. Den indre uoren og følelsesmessige aktiveringen kan ofte være vanskleig å annerkjenne eller forstå. Gjennom utrustende samtaler ønsker jeg å hjele mennesker å forstå ha de kjenner på og hva de kan gjøre med energien de kjenner i kroppen. Ved å lytte til følelsene kan vi forstå hva som er problemet, trygge situasjonen og håndtere vanskelige relasjoner på en konstruktiv måte.

kan du velge om du vil gi avkall på ditt eget?

Som voksen er det en fordel å kunne gi avkall på egne behov i kjærlighet til andre. Hvis det skal oppleves som et valg må du vite hva du gir fra deg. Du må ha innsikt i hva du selv har behov for, ønsker og vil. Når du har anerkjent egne behov trenger du ikke nødvendigvis å trumfe dem igjen eller legge sjul på dem. Du kan i stedet gjøre et bevisst valg om å gi avkall på dem.

alle trenger å bli respektert

Hvis en ikke ble hørt eller respektert som barn vil en ha et stor behov for å bli hørt senere. Dersom den grunnleggende tilliten til andre er svekket har en liten tro på at andre vil være støttende. En kan også kjenne på lav selvtillit dersom en mangler andres bekrefteslse på at en kan stole på seg selv. Den som er utrygg på om andre vil imøtekommen ens behov, kan gjøre seg hard for å kjempe sin sak. Å trekke seg unna og gjøre seg usynlig er kan for noen oppleves som en tryggere måte å sette grenser på. Å sette grenser for seg selv på denne måten kan lett forveksles med ydmykhet og heorisk selvoppofrelse, men egentlig er den drevet av skam eller frykt for avvisning. Sann ydmykhet handler om å være villig til å bli kjent som den du er. Det er ikke det samme som å gjemme deg og undergrave egne behov.

våre grenser blir ofte tykkere i sårbare situasjoner

Føttene mine er tynnhudede om våren, men når jeg har gått barbeint en tid utvikler jeg elefanthud. Huden er en av våre grenser som kan bli hardere dersom vi utsettes for smerte. En kan bli god til å sette grenser fordi en gjentatte ganger har opplevd at andre svikter. Harde grenser er som hard hud. De kan være en fordel inntil de når en viss tykkelse. Blir grensen for hard blir den lite elastisk. Dermed vil den lett slå sprekker og lage dype sår.

harde grenser beskytter mot en eksplosjon

Følelser og behov som blir oversett lager fortsatt en indre spenning. Ordet emosjoner betyr energi i bevegelse. Det som ikke blir bearbeidet lager over tid et indre trykk, en eksplosiv indre spenning. En som kjenner det slik kan bli så redd for dette enorme trykket at de finner det nødvendig å isolere seg fra andre. Frykten for å eksplodere i sinne eller tårer kan resultere i et enormt behov for kontroll. Det kan føles helt nødvendig å trygge situasjonen ved en hard grense og avstand til andre.

de rigide med urokkelige grenser

Noen mennesker er så avstangt at de ikke tar inn impulser fra andre. De har ikke kapasitet til å registrere hvordan andre har det. Andre opplever dem rigide, lukket og fjerne. De bare vet at det ikke nytter å komme med forslag eller utrykke egne behov ovenfor vedkommende. Den rigide vil ikke lytte eller ta innover seg hvordan andre har det uansett.

å sette grenser som en skilpadde

I situasjoner hvor en opplever seg sårbare og tynnhudedet er det mange som kryper inn i seg selv. De kan fysisk oppleve at musklene strammer seg fremover som om de omslutter og beskytter seg selv fra imulser fra andre. Denne måten å trygge en situasjon på minner om skilpaddene. De er sårbare, langsomme, tynnhudede og små, men føler de seg truet kan de gjemme seg i det harde skallet.

åpne grenser

Det finnes situasjoner hvor en kjenner seg trygg, hvor det ikke er nødvendg å sette opp guarden. I noen situasjoner kan det være gunstig å trygge andre ved å gjøre seg tilgjengelig og åpen. Uten grenser oppleves mennesker bløthjertet og tilgjenelige. Når en ser inn i øynene til et åpent menneske kan det føles som en kan se rett inn i deres hjerte. Det kan oppleves inkluderende og beroliggende. Den bløthjertede skyver ikke andre bort ved å distansere seg og spenne musklene rundt øynene, magen eller brystkassen. Derfor kan de oppelves ufarlige og empatiske. Men, ikke alle opplever det trygt å møte den grenseløse. Et åpent blikk kan også oppleves påtrengende og for nær. Dermed kan andre føle at de må sette grenser for dem og skyve dem bort.

Det finnes en grense for hva man kan forvente av et menneske. Du trenger ikke skamme deg over at du tar vare på deg selv!

å gi slip på grensene for å trygge andre

Et barn som vokser opp med engstelige foreldre kan venne seg til å gi avkall på egne grenser. De er medavhengige av det som beroligger den voksne, og villige til å gi avkall på sine grenser dersom det oppleves nødvendig for å trygge situasjonen. Dette kan utvikle seg til å bli en automatisk reaksjon, en forsvarsmekansme en bruker for å regulere engstelige andre.

Denne åpenheten krever at en er er i konstant beredskap. En blir vant til å skru på sansene og ta inn mye informasjon. Mennesker med svake grenser kan derfor kvie seg for sosiale settinger. De er slitsomme ettersom de får inn altfor mye informajson om andre. De føler seg ofte oversett, overveldet og ansvarlige for å å imøtekomme andre og trygge omgivelsene.

når grensen mellom mitt og ditt viskes ut

Den som er vant til at en må lindre foreldrenes følelser for at de skal være tilgjengelige, vil ofte gjenta dette i nye relasjoner.
Hvis det ikke har vært plass til ens oppriktige følelser, tanker og behov i oppveksten kan en miste oversikten over hvor grensen går mellom seg selv og andre. Hvis du har det slik vil du fort påvirkes av andres stressnivå. Det kan ofte være vanskelig for deg å skille mellom egne og andres følelse, tanker, ønsker og behov. Ditt opprinnelige behov for nærhet og kontakt gjør at du opplever å smelte sammen med andre.

ikke pip åpen - men heller ikke helt avstengt

Empati og medfølelse med andre krever at en velger å slippe guarden og ta inn følelsesimpulser fra andre. Kontrollbehov kan gjøre mennesker rigide og tilsynelatende ufølsomme. Hvis de selv opplever at noe er helt nødvendig å gjennomføre for å trygge situasjonene, kan de lukke øynene for andres smerte. De holder urokkelig fast på sine grenser, men kjenner seg sannsynligvis svært alene.

bevar ditt hjerte

Bevar ditt hjerte for livet går ut fra det, sies det i ordspråkene. For å ha det godt trenger vi å kjenne våre grenser og ivareta dem. Det er ofte lettere å akseptere dem hvis vi har opplevd å bli speilet og bekreftet av andre. En god venn eller samtaleterapeut kan med sin interesse for dine ønsker og behov bidra til å helbrede hjertets murer. Når en gjenvinner kontroll over sine grenser blir det lettere både og stenge av og åpne opp for andre.

STYRK KONTAKTEN MED DINE GRENSER!

Det finnes en rekke øvelser du kan gjøre i en utrustende samtale for å bli mer bevisst dine grenser, kjenne større distanse til andre og økt trygghet i deg selv. Her en øvelse du kan prøve ut hjemme på egenhånd:

1) Tapp deg selv med høyre hånd inni venstre håndflate.

2) Stopp opp og observer etterdønningene i håndflata. Hold kontakten med dette området i ca 10-30sekunder.

3) Forsterk kontakten med hånden ved å velsigne den/ si noen annerkjennende ord til den. for eksempel: Dette er min hånd. eller Jeg liker deg.

4) Gjenta øvelsen på så mange kroppsdeler du ønsker.

Vær nysgjerrig og anerkjennende. Register gjerne om det er noen steder det er lettere å få kontakt med enn andre.