fbpx
Hopp til innholdet

grenser

Det finnes grenser for hva jeg tåler, både fysisk, emosjonelt og mentalt – men det er ikke alltid jeg gir meg selv lov til å sette grenser. Ideer om hva jeg syntes jeg burde klare, ønske eller ville forvirrer meg. Jeg har lært at vi ved å være nysgjerrig påmeg selv, mine behov og ønsker slipper å late som jeg er noe vi ikke er. Tydelige grenser gjør at andre slipper å gjette seg til hva jeg trenger, og jeg blir ikke så lett overkjørt eller overveldet.

å bli rommet

Å finne ut hvor grensen går mellom meg og deg, mine følelser og dine følelser, mitt ansvar og ditt ansvar er utrolig komplekst. Jeg tror alle mennesker har et dypt behov for å oppleve en hjerte til hjerte kontakt med andre. Vi trenger alle bli verdsatt for den vi er ogoppleve at egne ønsker og behov blir respektert. Erfaringer av å bli rommet: at vi ikke mister nærheten og kontakten med andre når vi er oppriktig om hvem vi er og hva vi tåler, gjør oss i stand til å respektere våre egne grenser.

å smelte sammen med en annen

Fra vi var små spebarn har vi kjent gleden over å være så tett på andre at vi kjenner oss oppslukt og omsluttet av deres nærhet. Spedbarn opplever en dyp kontakt og sammensmeltning med mor. Dette kan vi gjennoppleve når vi selv blir mor, i samliv med ektefelle eller i samhandling med andre hvor vi har felles fokus. Forskere mener mennesker har et grunnleggende behov for å være i oppmerksomt nærvær og kontakt med andre.

å være noe for seg selv

Ettersom vi vokser til opplever vi å bli separert fra mor. Vi oppdager oss selv som et selvstendig individ med fri vilje som må ta ansvar for sine valg. For å bli trygg i oss selv, trenger vi noen som beundrer og støtter oss i prosessen med å utforske våre egne ønsker og behov. Vi trenger å bli rommet og tålt av andre for å romme oss selv. Ved å være nysgjerrige på tanker, følelser og handlingsimpulser lærer vi å tolke og forstå dem, uten å fortrenge dem eller handle på impuls. På denne måten blir vi bevisst våre grenser, slik at vi kan ta ansvar for og ivareta oss selv og andre.

hvor går grensen?

Grensene våre finner vi når noe oppleves for mye, for vanskelig, for skumelt osv. Hvor trygg du er i den situasjonen du er påvirker din motstandsdyktighet. Når du har sovet godt, spist, har kontroll, god tid og gjør ting du er gode på tåler du mye. I tillegg påvirkes du av tidligere erfaringer med de menneskene du omgås.

Jeg tror ikke det går ann å lage en universal grense eller regel som sier for hva en bør tåle. Likevel har vi ideer om at vi burde tåle, skulle ha orket osv. Ideene kan være basert på kommentarer fra andre, sammenligning og paradigner/ rådende sannheter i kulturen vi lever i.

vi forsvarer våre grenser

Når våre grenser er nådd gjør vi det vi kan for å trygge situasjonen. Over tid venner vi oss til å bruke ulike forsvarsmekansimer for å dempe angsten. Noen vil raskt gå i «fight-modus» og bli sinte. Andre har en «flight.mekansimer» og trekker seg tilbake. Der ingen av delene er mulig vil en bare føle seg tom, overveldet og handlingslammet. En går i «freeze».

å sette grenser med kroppens holdning

Noen ganger setter vi opp stramme grensene for å beskytte oss selv. Andre ganger løsner vi opp for å kunne møte andre med større tilstedeværelse, innlevelse i deres situasjon, empati og emosjonell nærhet. Vi kan løsne opp våre fyiske, muskulære grenser fordi vi er trygge, eller fordi vi ønsker å trygge andre.

Uten grenser oppleves mennesker bløthjertet og tilgjengelige. Når en ser inn i øynene til et åpent menneske kan det føles som en kan se rett inn i deres hjerte. Det kan oppleves inkluderende og beroliggende. Den grenseløse skyver ikke andre bort ved å distansere seg. De spenner ikke musklene rundt øynene, magen eller brystkassen. Andre mennesker oppfatter intuitivt at den andre ikke går i forsvar eller angrep.

De grenseløse kan oppelves ufarlige og empatiske. Men, ikke alltid. Et åpent blikk kan også oppleves påtrengende, invaderende og i noen tilfeller altfor nærgående.

å gjemme seg i skallet

Hvis en ikke skammer seg over og skjuler sine behov kan de også bli utydelige for andre. Det er nødvendig å respekterer dem selv, og erkjenne hvem en er for at andre skal legge merke til dem.

Skam er en følelse som kan dukke opp når vi ønsker nærhet og felleskap med andre men ser på vår reaksjon som noe uønsket som må skjules. Det kan få oss til å fysisk krympe oss. Dersom vi kjenner oss som en tynnhudet og truet skilpadde får vi instinktivt behov for å gjemme oss i skallet vårt. Musklene i bryste kan da trekke seg sammen og hodet blir krokbøyd.

å vokse opp med utydelige grenser

Barn som vokser opp med voksne som ikke har et avklart forhold til sine grenser kan lett få problemer med å sette grenser selv. Hvis et barn opplever at en viktig annen blir satt ut av ens tanker, følelser eller handlinger kan de kjenne på skam. Ønsket om nærhet gjør at de søker å fortrenge den delen av seg selv som skaper avstand. I tillegg blir de opptatt av å møte behovene til den andre for å gjenoprette en opplevelse av nærhet og kontakt.
Senere i livet kan disse barna ha problemer med å avgrense seg selv. De lærer seg til å automatisk skanne andre, registrere hva de føler og føle ansvar for dem. Samtidig kan de oppleve det utfordrende å utrykke hva de selv ønsker, trenger og vil, hvorpå de ofte kjenner seg overkjørt og misforstått.

unnskyld

Å si ynnskyld er nøkkelen til gjenforening når en har gjort noe galt, men det kan også benyttes som et forsvar mot andre som ikke rommer en slik en er. Det kan være utfordrende for andre å forholde seg til vår begrensning. Når andre ikke rommer oss kan vi venne oss til å unnskylde oss for at vi er den vi er.

jeg ante ikke at jeg var sånn

Jeg har funnet ut at andre noen ganger ser ting ved meg som jeg ikke ser selv. For eksempel mine forsvarsmekanismer. Jeg visste ikke at jeg pleide å si «unnskyld for alt mulig» før min datter sa at jeg gjorde nettopp det.

å være tykkhudet

Huden er en av våre grenser som kan bli hardere dersom vi utsettes for smerte. Føttene mine er tynnhudede om våren, men når jeg har gått barbeint en tid utvikler jeg elefanthud. Den som har opplevd at folk har tråkket over deres grenser kan utvikle elefanthud for å værne seg selv. Det kan oppleves tryggest å unngå nærkontakt med andre, skyve fra seg vanskelige følelser og heller gå inn i en rolle som den sterke som klarer seg selv.

Harde grenser er som hard hud. De kan være en fordel inntil de når en viss tykkelse. Blir grensen for hard blir den lite elastisk. Elefanthud kan gjøre deg ufølsom. I tillegg kan den lett slå sprekker slik at du kjenner en dyp stikkende smerte hver gang en setter ned foten.

bevisstheten og respekten for dine grenser kan trenes opp!

En utrustende samtale har til hensikt å hjelpe mennesker å bli bevisst sine grenser slik at de kan ivareta seg selv og andre på en god måte. Gjennom samtaleterapi kan en reparere gamle sår og gjenopprette en god flyt mellom tanker, handlingsimpulser og emosjoner.

Det finnes hjelp for deg som ofte kjenner deg overveldet av følelser og usikker på hva du ønsker, trenger og vil. Det finnes en rekke praktiske øvelser og konkrete tenikker en kan lære seg for å klarne tankene. Du kan begynne allerede i dag med å styrke din evne til å være nærværende og i kontakt med deg selv. Du kan begynne med en gang med å teste ut oppgaven i det grå feltet:
STYRK KONTAKTEN MED DIN FYSISKE GRENSE!

Denne øvelsen er ment for å styrke kontakten med egen kropp og dine fysiske grenser.

1) Tapp deg selv med høyre hånd inni venstre håndflate 10-30sek.

2) Stopp opp og observer etterdønningene i håndflata. Ha oppmerksommheten rettet mot dette området i ca 10-30sekunder.

3) Forsterk kontakten med hånden ved å si noen annerkjennende ord til den/ velsigne den. for eksempel: Dette er min hånd. eller Jeg liker den.

4) Gjenta øvelsen på så mange kroppsdeler du opplever det ok å jobbe med. Stopp dersom det oppleves for mye.