fbpx
Hopp til innholdet

stress

Stress kan forstås som kroppens mobilisering i møte med fysiske eller psykiske utfodringer. I små doser gir det nødvendig energi til konsentrasjon og handlekraft. Mye og langvarig stress er derimot skadelig for systemet. For å unngå overbelastning er det nyttig å kunne gjenkjenne egen aktivering og utvikle evnen til å redusere eller øke mengden stress etter behov.

stress - fordi noe er viktig!

Kroppen blir aktivert når noe er viktig for oss. Hva som oppleves verdifullt å ivareta avhenger av personlige egenskaper, tidligere erfaringer, sosiale regler og situasjonen en er i. Behovet for mat og klær kan gjøre det viktig å prestere på jobb og tjene penger. Menneskets avhengighet av andre gjøre det vitkgi å ivareta opplevelsen av sosial aksept, tilhørighet og verdighet. Frykt for å ikke få det en ønsker, trenger eller vil aktiverer systemet. Når overlevelseshjernen tolker det slik at behovene er registrert og ivaretatt, kan den igjen roe oss ned og slappe av.

stress gir handlekraft

Stresshormoner forteller kroppen at den skal mobilisere energi til å handle. Hjernens tolkning av en situasjon er avgjørende for om den mobiliserer litt, mye eller ikke i det hele tatt.

Har vi dårlig tid kan vi kjenne oss overaktiverte, stresset, oppgiret eller urolige. Den kjemiske endringen i kroppen gjør oss i stand til å fokusere på det som er viktig og overse det mindre viktige. Bivirkeningene er at vi fort glemme detaler eller miste kontakt med kroppens koordinasjon. Dermed kan en fort glemme nøklene, klemme oss eller miste det vi har i hendene. I tillegg blir vi mer kritiske og trangsynte.

Når oppdraget er utført kan vi igjen føle oss trygge. Vi kan registree at vi er innenfor kroppens toleransevindu for stressaktivering ved å opservere at en har kontakt med kroppen, kan synke ned i stolen og ha lang utpust. I tillegg kan en registrere om en selv er er kristisk og vurderende, eller i stand til å vise medfølelse ovenfor seg selv og andre.

underaktivering

God psykisk og fysisk helse avhenger av menneskets opplevelse av trygghet. Å være i stessende situasjoner over tid kan føre til overbelastning av systemet. Enkelte kjenner at de er i konstant overaktivering på jobb fordi de er opptatt av å levere og prestere mye på kort tid. Hvis en ikke får tid til å puste ut mellom arbeidsoppdaragene kan en til slutt føle seg overmannet av hjernetåke, tomhet og trøtthet. Denne tilstanden kan betegnes som underaktivering. Kroppen liksom skrur seg av fordi den ikke orker lengre.
Underaktivering kan tolkes på ulike måter. Dersom hjernen tolker det som tap av kontroll over egen kropp vil det oppleves truende. En slik forståelse av situasjonen vil bare øke stresset og produsere negative følelser. For eksempel kan en dermed kjenne på dyp maktesløshet, håpløshet, skam, selvforakt, raseri, angst eller depresjon. Fortvilelse over å være i den kroppen en er, med de begrensningene den skaper en indre strid og splittelse. Dette kan komme til utrykk i form av muskelspenninger eller utmattelse.

søk trygghet

Hvilken tanke har du i hodet? Kjenner du deg matesløs er du trolig overaktivert. Hva kan du gjøre for å kjenne deg tryggere?
Å leve under stress over tid kan skape kroniske angstlidelser. For å gjenopprette nervesystemet trenger en å oppleve trygghet. Overlevelseshjernen trenger å tolke det dit hen at en blir ivaretatt. I tillegg kan en ha behov for å bli kvitt oppsamlet energi.

Et tryght hjem, økonomsik trygghet og sosial tilhørighet skaper et grunnlag for tilfriskning og helbredelse. Når dette er på plass kan en jobbe kognitivt og somatisk for å signalisere til amygdala og overlevelsehjernen at den er trygg.

Mange mennesker har opplevd at de etter stressende situasjoner trenger en restart av nervesystemet. Stresstoleransen kan være svært redusert, slik at det skal lite aktivitet til før en kjenner se overaktivert. For å bli frisk må en over tid passe på å regulere systemet. Tips til reguleringsøvelser finner du i teksten om «å prosessere følelser»..

KILDER:.

J.M. Berger mfl: «Mediation of the Acute Stress Response by the Skeleton», Cell Metabolism, 2019. https://doi.org/10.1016/j.cmet.2019.08.012

«The body remembers» Babette Rotchild 2000

«Selvfølelsens psykologi» Sondre Rishold Liverød 2016

«Trauma and the Body : A Sensorimotor Approach to Psychotherapy«, Pat Ogden, Janina Fisher 2015