Et beroliggende sted

I høst har jeg malt på dette bilde av et tre på en forblåst fjellknatte. Jeg fikk lyst til å male treet fordi min mormor fortalte hvordan hun og barna hadde støttet opp en liten spire de hadde funnet på hustomta si. Senere hadde barna i nabolaget danset rundt treet i glede og begeistring. I dag står det praktfullt, sterkt og vakkert som et symbol på håp og styrke selv der vinden blåser hardt. Utover høsten har jeg malt på bildet litt nå og litt da. I førsten var treet grønt, deretter farget av høsten. Ettersom tiden gikk kom snøeen. Da kjente jeg behovet for å male meg en lun hule på tomta. Da snøhulen kom på plass ble bildet ferdig. Midt i stormen har jeg funnet et beroliggende sted å søke ly.

Noen ganger opplever jeg meg som det forblåste stedet. Følelsene stormer. Jeg kjenner meg urolig og overveldet. Jeg mister motet. Tankene blir mindre rasjonelle. Jeg kjenner meg liten og redd. Å lede tankene til et beroliggende sted er en velkjent terapeutisk øvelse som beroligger nervesystemet. Liksom følelsene påvirker tankene kan også tankene påvirke følelsene.

En snøhule er et beroliggende sted for noen. Andre syntes kanskje det er skummelt, ensomt eller for kaldt der inne. Vår personlighet og våre erfaringer er avgjørende for hva vi opplever trygt og avslappende. Hvis du ønsker å finne deg et beroliggende sted å søke til kan du tenke ut steder hvor du har følt deg vel. For de fleste er det enklest å tenke på et sted de faktis har vært. Andre velger et sted de kunne ønske de hadde vært, et sted de finner på eller noe de har sett på TV. Noen liker steder hvor de er omgitt av mennesker, sammen med en gud eller et dyr. Andre finner det tryggest å være et sted hvor ingen kan finne dem. 

Øyeblikk hvor en opplever dyp fred og hvile kan tolkes som en åndelige opplevelse. Noen tror at det finnes en Skaper, andre setter sin lit til det de ser. Uavhengig av livssyn kan mennesker fortelle at de har blitt dypt berørt av skaperverket; naturen, andre mennesker eller ulike former for kunst. I Filipperbrevet skriver Paulus at Gud vil gi oss en fred som overgår all forstand(Fil.4:7). Når freden er vanskelig å finne blir jeg frustrert over slike løfter. De kan gi meg en følelse av å være oversett eller utilstrekkelig. Da hjelper det ikke nødvendigvis med Jesu oppfordring «La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh.14:27b). Andre ganger er det lettere å bestemme over tankene og hva jeg fyller hjertet med, og jeg har oppdaget at det har hjulpet meg å øve på dette. Jeg kan velge å tenke på de øyeblikkene jeg har fått et glimt av Den fullkomne kjærligheten. Det har vært stunder hvor jeg har slappet av eller opplevd å bli verdsatt, anerkjent og elsket. Slike øyeblikksopplevelser samler jeg på, jeg dyrker dem og lar dem ta mer og mer plass i tankene mine. Ved neste stormkast kommer jeg kanskje på at jeg har et beroliggende sted å søke ly. Et sted som gir meg beskyttelse når vinden blåser hardt.

Noen syntes konseptet med et beroliggende sted er underlig og vil ikke få noe ut av det. Hvis du derimot er blant de som liker ideen, er du kanskje en som dyrker gode minner allerede? Jeg tenker på dette som en konkret måte å legge vinn på noen av de tingene Paulus sier skal bevare oss i Freden. Han oppfordrer oss til å rette oppmerksomheten mot alt som «er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros» (Fil.4:8). Vi kan velge å styre tankene våre mot det gode eller minnes gode stunder. Hvis du vil praktisere øvelsen med et beroligende sted, så starter du med å sette deg godt tilrette, pust dypt og tenk på hvordan stedet ditt er. Sett ord på det du ser, hører, lukter og føler. Prøv å si noe om temperaturen, hva du liker spesielt godt og hvilke fornemmelser du får i kroppen. Forhåpentligvis vil du kjenne deg lettere til sins.

Kilder:

Bibelselskapet (2011) Bibelen.

James B. (1996). Treating Traumatized Children. New Insight and Creative Interventions. New York:The Free Press

Greenberger & Padesky. (2017). Følelser med fornuft. 2.utgave. Århus: Klim

Rothschild B. (2000). The Body Remembers. The Psychophsiology of Trauma and Trauma Treatment. New York:W.W.Norton & Company

Weele, T. (1995). From Shame To Peace – Counselling and Caring for the Sexually Abused. Dordrecht:Importantia Publishing